Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i 1971. Norge var ett av de første landene som ratifiserte konvensjonen i 1974. Ramsarkonvensjonen trådte i kraft i 1975.
Ramsarkonvensjonens definisjon av våtmarksområder er vid. Den omfatter blant annet myr og ferskvann, samt brakkvann og marine områder ned til seks meters dybde. Opprinnelig konsentrerte Ramsarkonvensjonen seg om å ivareta våtmarker som leveområde spesielt for vannfugler. I dag omfatter Ramsarkonvensjonen både våtmarker, integrert vannressursforvaltning og fattigdomsproblematikk.

 

Hittil over 60 våtmarkssystemer med Ramsarstatus i Norge

Konvensjonen har 169 partsland. 2260 internasjonalt viktige våtmarksområder er skrevet inn på Ramsar-listen. Disse områdene dekker ca. 2,15 mill. km2. Norge har hittil pekt ut 63 våtmarkssystemer med Ramsarstatus. I Oppland er det tre RAMSAR-områder: Dokkadeltaet, Hynna og Fokstumyra. Miljødirektoratet (MD) er norsk vitenskapelig forvaltningsmyndighet for konvensjonen.

 

Forpliktelser knyttet til Ramsarkonvensjonen

Medlemslandene forplikter seg til å følge opp en rekke forhold i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter som avholdes hvert tredje år. Slike forpliktelser er særlig knyttet til:
- å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes
- å sørge for fornuftig, bærekraftig bruk av våtmarker generelt i forvaltning og arealplanlegging, herunder blant annet kartlegge og gjennomføre verneplaner for våtmarker
- deltagelse i internasjonalt samarbeid om våtmarker, blant annet gjennom bistandssamarbeid

 

For mer informasjon om Ramsar, se linken: http://www.ramsar.org/

 

IBA

Målet er til enhver tid å sitte inne med oppdaterte kunnskaper omkring inngrep, vernestatus og forandringer i fuglelivet i disse områdene, slik at dette kan brukes som et verktøy for forvaltningsmyndighetene på alle plan. Dette vil ha stor betydning for forvaltningen og verneprosessene for viktige fugleområder.


Alle opplysningene om status for fuglebestandene, status for inngrep, samt vernestatus er lagt inn i BirdLife Internationals World Bird Database. Denne er nettopp utarbeidet med tanke på kartlegging av IBA-områder i hele verden. Alle de registrerte opplysningene fra de norske IBA-områdene er publisert i egne kapitler i BirdLife International's IBA-bok.


Dokkadeltaet er valgt ut til IBA-område utfra å være et viktig rasteområde for kortnebbgjess (Anser brachyrhynchus). IBA-kriteriene for Dokkadeltaet er A4i og B1i. Dovrefjell er det andre IBA-området som har lokalisering innenfor Oppland.

 

For mer informasjon se: NOF om IBA

 

Foto: Thor Østbye