Parkslirekne Reynoutria japonica er en 1-3 m høy, flerårig staude som opprinnelig kommer fra Øst-Asia. Den ble innført til Norge som prydplante allerede i 1860–70-årene. Arten har stort invasjonspotensiale og er i fremmedartsvurdering 2018 ansatt å ha svært høy risiko og stor økologisk effekt. På få år kan planten danne omfattende bestander som fortrenger alle hjemlige arter. Planten sprer seg med krypende jordstengler som kan produsere nye overjordiske skudd. Etablerte bestand kan ha et dypt og utbredt nettverk av jordstengler som kan vokse ned til 3 meters dyp og opptil 7 meter ut fra overjordiske skudd. Biter av overjordiske stengler, jordstengler og til og med blader kan gi opphav til nye planter. Flytting av jordmasser, hageavfall og veikantslått er trolig de viktigste årsakene til spredning til nye steder. Maskiner og utstyr kan også lett bidra til spredning av planten (for eksempel kantslått). Langs vann og elver kan plantedeler spres med vannstrømmene.I Norge er parkslirekne mest utbredd i kystområder og fremdeles relativt sjelden i innlandet, men den vil trolig med tiden og klimaendringer bli vanligere også i innlandsområder. Det er derfor viktig med bekjempelsestiltak på de forekomstene som har etablert seg fram til nå slik at planten ikke sprer seg videre.

 

Bekjempelse av parkslirekne er svært krevende.Valget av beste bekjempelsesmetoden var ikke lett. De fleste mekaniske bekjempelsesmetoder (slått og oppgraving) har ifølge litteraturen vist seg til å fungere utilstrekkelig og har i tillegg stor potensiale til å bidra til videre spredning på transport av plantemateriale eller under deponering. Derfor valgte DNV å bruke sprøytemidler denne gangen. Bruk av kjemikalier er i utgangspunktet ikke ønskelig, men bruk i et begrenset omfang, der andre metoder vurderes som uegnet eller utilstrekkelig, kan likevel aksepteres i noen tilfeller. Vi valgte å bruke en sprøytepistol som tilfører plantevernmiddel direkte i den hule stengelen på høsten, se figur 1. Planten vil da trekke sprøytemiddelet inn i rotsystemet slik at mest mulig av planten blir skadet og ikke spirer igjen året etter. Med denne metoden vil plantevernmidlet ikke komme i kontakt med andre planter, dyrelivet eller vann. Metoden har ikke blitt prøvd i Norge inntil nå, men har vist til å ha gode resultater i Mellom-Europa.

 

Figur 1 Sprøytepistolen tilfører ca. 2 ml plantevernmiddel i den hule stengelen (Foto: Lea Hoch 2019)

 

Figur 2 Hver stengel få sin dose, dette er en tidskrevende arbeid men sprøytemidlet sprer seg ikke i miljøet (Foto: Magnus Nygård 2019)