Bokfinken Fringilla coelebs tilhører finkefuglene, som har 17 hekkende arter i Norge, blant annet bjørkefink, dompap, grønnfink, gråsisik, grønnsisik og korsnebbene. Bokfinken er knyttet til skogen. Den hekker i skog over hele landet nord til Troms, men er spredt hekkende lenger nord og i Sør-Norge over barskoggrensa.


Kjønnene hos bokfinken er ulike av utseende. Hannen har hodesider og bryst rustrøde, nakken er blågrå og ryggen rødbrun. Hunnen har grågrønn overside og er gråhvit under. Lengden er ca. 16 cm.


Bokfinkene legger 1-2 kull med 4-5 (7) egg i (april)-mai og juni-juli. De bygger et kunstferdig koppformet reir i tre, legges ofte i greinkløfter. Hunnen bygger av mose, rottrevler, fjær, spindelvev, strå og hår. Utvendig kamufleres reiret med lav eller bjørkefrynser slik at det kan være svært vanskelig å oppdage.


Eggene ruges av hunnen i 12-13 dager og ungene er i reiret i 12-15 dager. Bokfinken lever av insekter, edderkopper, frø, frukter og knopper. I hekketiden er insekter og edderkopper vesentligste føde og utgjør også maten til ungene. Bokfinken har et halvkraftig finkenebb, den hører ikke med blant de mest utpregede frøspiserne, men er mer tilpasset en variert diett. Den finner det meste av maten på bakken. Bokfink og bjørkefink er de eneste finkeartene som kan gå og løpe på bakken, de andre finkene kan bare hoppe. Dette har betydning for effektiviteten i matsøket.


Bokfinkene ankommer Norge i mars-april. En god del, særlig hanner, overvintrer langs norskekysten, men kan også ses i innlandet vinterstid. Overvintrende fugler er avhengig av lite snø med god tilgang til næring på bakken eller på fôringsplasser. De fuglene som ikke overvintrer forlater landet i september-oktober. Norske bokfinker overvintrer hovedsakelig på De britiske øyer og langs vestkysten av Europa sør til Frankrike.


Bestanden av bokfink i Norge er stabil og utgjør 2-4 millioner par. Den er særlig tallrik i løv- og blandingsskoger og må også regnes som en av karakterartene i barskogområdene.