I Norge har vi tre erlearter; vintererle, gulerle og linerle. Linerla er vanligst og best kjent. Det er fordi den er svært vanlig i bebyggelsen og ofte legger reiret sitt i hulrom på bygninger. Linerla er ikke sky, men samtidig passer den på å ha oss mennesker på armlengdes avstand. Alle avisnotisene om at linerla er kommet er et bevis på den posisjon den har som en av Norges mest folkekjære fugler.


Linerla er svart, grå og hvit. Hannen har mere og skarpere avgrenset svart på hode og hals. Linerla er grasiøs og vipper hele tiden med sin lange stjert. Linerla er sommergjest i Norge, fra april-mai til august-oktober. Den hekker i hele landet. Den går høyt til fjells, særlig der det finnes bygninger. I homogen skog og ubebodde områder er den sjelden.


Linerlene legger 5-6 (4-8) egg, som ruges av begge foreldre i 14-15 dager. Ungenes reirtid er 13-16 dager. Ofte kan linerlene ha to kull, det første legges som regel i mai, mens kull nummer to legges i juni-juli. Reiret er typisk spurvefuglreir, bygd av visne blader, strå, rottrevler, fjær og hår. Linerlene legger som regel reiret slik at det har overdekning, under takstein, i vedstabler, steinrøyser o.l. Det er også årlige eksempler på linerler som har bygd reir under panseret på biler og traktorer. Dette går som regel bra så lenge kjøretøyene kun er ute på korte turer.


Linerla er en hardfør fugl. Enkelte prøver seg på overvintring langs kysten, og til og med i Oppland er det eksempler på overvintrende linerler. Norske linerler oppholder seg vinterstid i Middelhavsområdet og i Nord-Afrika nord for ekvator, noen i India og Sørøst-Asia. Sørligste gjenfunn er fra Egypt og høyeste alder for norsk ringmerket fugl er 6 år.


Linerla er en av de norske fugleartene som ser ut til å ha en stabil bestand, bestanden er estimert til 400 000- 600 000 par.