Sangsvane Cygnus cygnus tilhører andefuglene, som består av svaner, gjess og ender. To svanearter, sangsvane og knoppsvane, hekker i Norge. I tillegg ses dvergsvane på trekk. Både sangsvane og knoppsvane er helhvite bortsett fra nebbet. Sangsvane har gult nebb med et svart felt ytterst. Knoppsvane har orangerødt nebb med svart felt innerst og en knøl i panna. Ungfugler av begge arter har gråbrun fjærdrakt.


Sangsvanene virker slankere enn knoppsvanene, og sangsvanene svømmer vanligvis med rett hals, mens knoppsvanene ofte holder halsen i en mykt bøyd S-form. Sangsvanene løfter aldri vingene slik som knoppsvanene. De engelskspråklige navnene er betegnende for forskjellen i lydytring hos de to artene; knoppsvane – mute swan og sangsvane – whooper swan.


Sangsvanene bygger et reir av vannplanter, jord, mose og kvister, på tue i myr eller på holme. De legger 4-6 (8) egg i mai-juni, som ruges av hunnen i 31-42 dager, for det meste av hunnen. Ungene er flyvedyktige 78-96 dager gamle. Sangsvanene lever av vegetabilsk føde.


Sangsvanebestanden i Norge er i oppgang og er beregnet til 350-600 par. Sangsvanene hekket tidligere hovedsakelig i indre deler av vår tre nordligst fylker. Arten har de seinere årene utvidet utbredelsen og er nå hekkefugl i alle landets fylker, spesielt Hedmark har hatt sterk økning i antall hekkende sangsvaner.


Sangsvanene forlater hekkeområdene når frosten setter inn, mange forflytter seg gradvis sørover etter hvert som åpent vann fryser til. De fleste norske sangsvaner overvintrer i Sør-Norge. Retur til hekke plassene starter fra midten av mars. Sangsvanene foretrekker rolige og litt bortgjemte hekkeplasser. Hovedsakelig velges vegetasjonsrike, grunne vann i skoglandskapet eller i kystnæreområder i vierbeltet.
Sangsvanene kan observeres i Dokkadeltaet i trekktidene, april-mai og september-oktober.